Jeg sitter på bussen på vei til Trondheim, det er fem lange timer - og ingen av vennene mine skjønner at jeg i det hele tatt gidder å pendle frem og tilbake slik jeg gjør hele tiden. Vel, i bunn og grunn elsker jeg det. Det er så masse tenketid. Sånne tenketider man savner i en ellers travel hverdag med mas og tjas. Så mens jeg busser meg frem til Trondheim, tenker jeg såklart på alt mellom himmel og jord, igjen. Noe som også er positivt med å ta buss så lenge, er at man faktisk leser ut bladet man kjøper seg. Ikke bare de første og største moterelaterte spaltene, men også de små bortgjemte skattene. I dag leste jeg horoskopet mitt, det er noe jeg ellers aldri gjør - horoskopet har liksom aldri vært så viktig, ting skjer jo, og livet går videre uansett - man trenger jo ikke en liten tekstbit for å finne ut hva som skjer med en i måneden fremover? Men igjen, lite og gjøre resulterer i mer lesing, og jammen fikk ikke månedens horoskop meg til å tenke litt ekstra også.

Denne måneden er jeg tydeligvis veldig flørtete. Jeg får en beundrer òg, gitt. Ikke verst. En leken person med andre ord. Stemmer det? Jeg måtte grave litt ekstra inn i hjerterota for å finne ut om dette faktisk kunne bli realiteten. Og etter en halvtimes tid med intens stirring ut vinduet med "I look so good without you" på iPoden, kom jeg fram til at det selvfølgelig kunne være fakta. Det kunne være fakta for ALLE, ikke bare for de overtroiske tenåringsjentene som er født i September, og tilfeldigvis kom over horoskopet som skulle spå måneden framover.

Jeg har en liten konklusjon, og den er rett og slett bare.. fantastisk. Den er så riktig, og lite feil - at det nesten blir kjedelig. Konklusjonen er at man må slippe seg selv fri, uansett hvor og når. Da får man det automatisk bedre med seg selv, man får en lett, careless og flørtete personlighet som oser vår, sommer og sol! For er det ikke det sommeren handler om? Man kjøper en softis, deler ei jordbærskål med en god venn, trykker foten inn i et par slitte flip-flops og myser mot sola. Man slipper seg fri. Lever livet. Skal ikke hver dag være en slik dag? Skal man ikke føle seg flørtete og leken hver dag - og til og med skaffe seg et par beundrere? Kjæreste eller ei, leken kan man være uansett. Nå sikter jeg ikke til respektløse utroskap og one-night-stands til krampen tar dere, men det å kunne slippe seg skikkelig fri, uten å være redd for hva andre skal tenke. Jeg blir så oppriktig SUR når jeg ser bitre folk se ned på en fordi man bare.. har det gøy. Lever den ellers grå og kjedelige hverdagen som om det var en vakker junidag. Får så lyst å kjefte, smelle og se ned tilbake. "Hvorfor gir du meg DET blikket? Jeg har det jo bare gøy ? skal jeg hente et speil, så du får se hvordan du ser ut når du blikker? Da blir du sikkert skremt, og får lyst til å ha det moro du også!" ja, det er det jeg vil si. Men da hadde jeg sikkert skremt meg selv òg.

Man lever bare èn jævla gang, det skal ikke være så vanskelig å gripe dagen. Tenk på.. kuene. Dette er egentlig en hemmelighet som får meg til å høres helt koko ut, men det er faktisk noe jeg ofrer en tanke til ganske ofte. Kuene. De kan ikke stikke foten inn i slitte-flip-flops, de kan ikke dele ei jordbærskål med en god venn, de kan ikke kjøpe en softis - og de kan søren ikke utrykke en carless og flørtete personlighet, fordi de ser helt like ut i trynet uansett hva de gjør. De står jo bare der, spiser gress og lager ufårståelige lyder. De KAN ikke slippe seg selv fri på den måten vi kan, og for alt vi vet - jeg kunne blitt født som ei ku. Sånn seriøst, jeg kunne faktisk det. Og du kunne blitt født som en sau. Eller enda verre, en spiker. Kua, sauen og spikeren har ikke muligheten til å gripe dagen, slippe seg selv fri, være litt smågal og rusa på livet. De er sikkert kjempeirriterte på oss mennesker som er sinte på livet - og det skjønner jeg godt. Det er SÅ mange mennesker der ute som klager, syter, mimrer og bekymrer seg, at de rett og slett glemmer hvor fantastisk vi har det. De glemmer og slippe seg fri, og ser heller ned på de som faktisk gjør det. Det er det som gjør meg irritert, dere - det faktum at du KUNNE vært ei ku som beita tjuefire timer i døgnet på ei oppspist plen, som drømte om å løpe på to ben og le så høyt at naboene måtte klage - så sitter du der, blikker ned de som har det gøy - fordi du enten ikke tør å slippe deg fri selv, eller fordi du synes vedkommende er teit. Men hei, la meg fortelle deg èn liten ting: DU er teit, og du fortjener og være ei ku.

Slipp deg selv fri, lev dagen som om det var din siste, tillat deg selv å le litt for høyt. Du KAN (og vil egentlig) - tenk på de som ikke kan, men vil. Slutt og se ned på de som oser glede, flørt og har en konstant rusa-på-livet-innstilling, for det er DE som har skjønt meningen med livet.