Dagens ungdom er noen forbanna helter

  • 31.01.2016, 12:25

De sier at dagens ungdom er noen late jævler. Jeg, og du, vet at de tar feil. For i dag skal alt være så forbanna perfekt. Og perfekt, et ord ikke engang Wikipedia vil gi oss en definisjon på hva er, er vanskelig å leve opp til.

Snittene for å komme inn på universiteter og høyskoler er skyhøye - så høye at det ikke lenger holder å legge inn en ålreit innsats i skolearbeidet på videregående. Jeg tenker på meg selv og mitt karaktersnitt, som jo var ganske greit, før jeg tenker på alle som hadde lavere karaktersnitt enn meg. Hva endte dere opp med å gjøre? Dere har selvfølgelig en sikker framtid i vente, men kom dere inn på ønsket studie? Ønsket skole? I ønsket by? De mest populære studiene krever at vi sitter med skolearbeid nærmest døgnet rundt på videregående dersom vi vil ha en liten sjans til å komme inn på akkurat det studiet. Og i dag vil nesten alle ha høyere utdanning. Det inngår i oppskrifta til en sikker framtid, det. Så, vi jobber beinhardt også på universitetet eller høyskolen, skriver til blekket spruter og tilbringer utallige timer i lesesalen.

De sier at sånn var det når de var unge også. At vi må tåle såpass. Men jeg, og du, vet at de tar feil. For det stopper ikke der.



En inntekt ved siden av studiene er veldig ålreit og selvsagt for de fleste. Mange klarer seg fint på stipendet og oppsparte midler etter intens jobbing i ferier. Men for meg, og kanskje deg, er det nødvendig med en jobb på si. Å kombinere et fulltidsstudie med en deltidsjobb er lærerikt, en god erfaring og jævlig slitsomt. Men så kommer det altså en dag, i en tid nærmere enn vi hadde forutsett, hvor vi både vil og må kjøpe vår egen leilighet.

Vent litt, jeg skal bare få toppkarakterer på skolen mens jeg jobber på si for å spare trehundretusen i egenkapital så jeg kan kjøpe leilighet.

De sier at vi har godt av å møte litt motstand, vi, den bortskjemte ungdommen i dag. Vi er en lat generasjon, så dette med å stå på, det er bare uvant. Men jeg, og du, vet at de tar feil. For det stopper ikke der heller.

Det sosiale livet, dere. Det kjenner vi til, ikke sant? Det er rart med det - hvordan det mest verdifulle av alt har så lett for å bli nedprioritert i en travel hverdag. Å bevare det sosiale livet ved siden av studier og jobb er ingen enkel oppgave, men det må likevel gjøres. Ikke bare trenger vi det, det forventes av oss. Vi forventer det av hverandre, for vi er jo fortsatt unge og spreke og livlige og har hele livet foran oss. Av og til skal vi sippe på et vinglass mens vi skravler og ler. Andre ganger skal vi tømme nedpå ei hel flaske, danse natta lang og kjøpe nattmat på veien hjem. Av og til skal vi møte opp i bursdager, på fester, vors, lønningspils, julebord, kafé, kino, jentekveld/guttekveld og skolearrangementer. Andre ganger burde vi møte opp til andre sosiale sammenkomster, for det forventes jo, men vi kryper til korset, sier at vi ikke har tid, og så slenger vi oss på sofaen. Og det er faen meg helt greit.

For jeg skal si dere noe: Vi, dagens ungdom, er noen forbanna helter. Ikke bare skal vi se ut som supermodeller med eyebrows on fleek og lashes on point, slenge inn et par treningsøkter i uka, være samfunnsengasjerte, oppdaterte på sosiale medier og være verdens beste kjærester og venner. Vi skal også tjene penger til både livets opphold og BSU, få toppkarakterer på skolen og delta på alle sammenkomster, fester og minglekvelder som innebærer sosial omgang. Vi er en helt spesiell generasjon. En det forventes alt fra. Ingen får si at vi ikke duger eller er gode nok. Ingen får si at vi er bortskjemte og late. For det er vi ikke. Det eneste vi kan bli bedre på er å kjenne våre egne begrensninger, for dem finnes det ikke mange av i dag.




Rikke

31.01.2016 kl.13:30

Amen. Denne deler jeg.
KRISTINEAM

31.01.2016 kl.16:45

Rikke: Så bra du likte innlegget, Rikke! :-D
H

31.01.2016 kl.13:54

Kjenner meg igjen i alt du sier. Men en ting jeg personlig tenker, er at folk bryr seg for hardt om hva andre gjør. Jeg har villet lagt ut pene bilder på Instagram, trene meg til en tight kropp, klare meg superbra på skolen, jobbe og være flink, dra på de sosiale sammenkomstene som "forventes" av meg. MEN, jeg har aldri strebet etter disse tingene, jeg har kun villet det, fra tid til tid. Jeg har kun gjort det jeg vil, for jeg synes dette tullet ungdommen driver med for tiden, er litt flaut. Bruk tiden din på å prøve å gjøre livet ditt så bra som mulig, for deg selv, ikke for hvordan ting virker som de skal være. Du nevner dette med BSU-sparing og ønsket om å kjøpe leilighet, hvordan har dette blitt en SÅ viktig ting for oss? jeg hører ofte folk mase om dette, jeg sparer masse penger selv, både i BSU og vanlig sparing, men jeg sitter ikke med noen konkret 3-årsplan med mål om å ha så og så mye i egenkapital for å kjøpe leilighet. Jeg kjøpte meg en driftsikker og trygg bil jeg visste jeg ville være stolt av og gi meg glede, for det var noe JEG ønsket. Jeg fikk mye kommentarer om hvor dum investering det var, at jeg burde spare pengene. Men hvorfor ikke gjøre ting for sin egen del, når du vet at det er noe du kommer til å være SÅ fornøyd med! Hvorfor bryr alle seg så hardt om hva andre synes? Jeg har kjent mye på det selv, men INGEN skal få lov å påvirke mine meninger om hva jeg ønsker i hverdagen og livet mitt, hva så om jeg ikke trener? Hva så om jeg spiser godteri midt i uka? Hva så om jeg ikke deler mer enn 5 bilder på sosiale medier i året? Gjør det meg glad? Nei. Derfor dropper jeg det. Jeg dropper å sminke å ordne meg i en time for å stå femten minutter foran speilet for å ta selfies for Instagram eller nytt profilbilde på Facebook, dropper en fest hvis jeg ikke har energi, dropper å spare 70% av lønna mi hvis jeg virkelig har lyst på noe den måneden, driter i om det ikke er "innafor" med ei stor melkesjokoladeplate på en tirsdag, eller sitte inne å råtne en hel søndag. Gjør ting for deg selv, drit i alt det andre!!
KRISTINEAM

31.01.2016 kl.16:44

H: Det er et faktum at vi bryr oss for mye om hva andre tenker og gjør. Dette med BSU-sparing og kjøp av leilighet er vel viktig for oss fordi det er en såpass stor milepæl i livet, som krever hard jobbing og beundringsverdig innsats for å oppnå. Når man har gått ut av videregående og begynt å studere er det neste "steget" for de aller fleste å kjøpe leilighet, nettopp fordi det ikke lønner seg å kaste penger ut vinduet ved å leie i for mange år. Helt topp at du kjøpte deg en flott bil - det er det jo for all del mange som gjør. Personlig velger jeg leilighet fremfor bil, men det er fordi jeg klarer meg utmerket med kollektivtrafikken og ikke ønsker å, som nevnt over, kaste penger ut av vinduet ved å leie hos noen andre i for lang tid. Jeg vet jo ikke hvordan boligsituasjonen din er, om du ønsker å leie o.l., så dette er jo individuelle valg basert på ens egne prioriteringer. Eksempelet om BSU-sparing og kjøp av leilighet i innlegget var vel mest et eksempel på en dyr ting vi, som ungdommer, sparer til ved siden av studier/jobb - om det er en bil eller leilighet spiller forsåvidt ingen rolle.

Jeg tror heller ikke vi går inn for å tenke på hva alle andre mener og sier. Jeg vet jo med meg selv at jeg tar valgene jeg tar fordi jeg selv ønsker og vil - dette tror jeg gjelder for de fleste, for vi jobber jo alle for en framtid vi SELV ønsker. Uansett, at det krever hard jobbing og at vi lever under et enormt press for å KOMME oss dit, det er det ingen tvil om. Og dette var vel også hovedpoenget mitt i innlegget. At vi er en hardtarbeidende generasjon med bein i nesa som lever under et konstant press kan ingen nekte for, for jeg regner jo med at du etter kjøp av bil vil kjøpe deg enten leilighet, hus, spare til pensjon, spare på BSU, reise jorda rundt o.l. - alt dette går jo forsåvidt under ungdommen jeg skrev om i innlegget.

Jeg liker veldig godt tankegangen din, though - at du dropper å ta selfies, spiser godteri midt i uka og skipper en fest dersom du ikke ønsker å dra på den. (Vi spiser forresten godteri midt i uka begge to, hihi ;-)). Jeg tror likevel det er "enklere sagt enn gjort". Presset er tilstede uansett. At du skriver denne kommentaren viser jo at du vet at presset eksisterer og rammer dagens ungdom i aller høyeste grad. Jeg ønsker bare å gi litt (mye) creds til oss, for presset ER der (enten vi vil eller ikke), så at vi likevel holder det gående synes jeg er verdt en stor klapp på skuldra og litt ekstra hverdagsskryt.
Christina Marie

31.01.2016 kl.15:11

Wow, du får sagt det! Har ikke noe mer å legge til. Men fy søren så sant det du skriver er.
KRISTINEAM

31.01.2016 kl.16:45

Christina Marie: SÅ hyggelig å høre, Christina Marie! Klem til deg!
Martha

31.01.2016 kl.16:10

Kjenner meg igjen i mye. Men kjenner meg aller mest igjen i H sin kommentar, og det tror jeg at jeg skal være veldig glad for? Det virker i alle fall sånn når jeg leser om hvordan folk streber og sliter der ute. Jeg har stort sett danset min egen dans, selv om jeg også selvfølgelig tenker meg sliiten på hva andre mener og gjør. Prøver å gjøre det som er riktig for meg, oppi alt det som forventes. Har endelig skjønt at jeg lever EN gang. EN sjanse har jeg fått. Og når jeg ligger på dødsleiet sies det at det ikke er alle timene med jobb, prestasjon og hverdagens mas og jag som vil være det jeg husker. Det vil være de gode øyeblikkene. Reisene. Tiden med venner og familie. Det jeg valgte å gjøre for å ha det fint. Så derfor prøver jeg å gjøre ting jeg liker og verdsetter selv. Jeg reiser feks. til USA snart, for første gang. Ganske dyrt for de dagene jeg skal være der. Dette er penger jeg sikkert sårt trenger til BSU, eller annen sparing til "viktigere" ting. Men akkurat nå er det himla viktig for meg å ta denne turen med denne personen jeg ikke vet hvor lenge jeg har i livet mitt i så god form som han er i nå. Så får det heller bare ta litt lenger tid før jeg får råd til den derre leiligheten jeg sikkert skal ha om noen år. Det er det helt garantert verdt! (Selv om jeg får klump i magen av å tenke på hvilken prioritering jeg har gjort. Jobbet en mnd. deltid og slenger hele lønna i en reise liksom... Men for meg er det riktig. Dette skjer NÅ, eller aldri (for da er det faktisk for sent). Vil helst slippe å angre på at jeg ikke turte å hoppe i det. Og det er samfunnet rundt meg som gir meg den dårlige følelsen... Vil gjerne bryte ut av alle forventningene, men det er jo vanskelig!)
KRISTINEAM

31.01.2016 kl.16:45

Martha: Takk for kommentaren! :-D Du kan gjerne lese svaret jeg ga til "H" - i og med at det ville blitt mye av det samme svaret uansett ;-) Ha en fin dag!
Marita Solheim

31.01.2016 kl.17:45

Amen!
Therese Hoff Hansen

31.01.2016 kl.17:54

Du er rå, og jeg kunne ikke vært mer enig
Stina

31.01.2016 kl.20:21

du får sagt det!
H

31.01.2016 kl.21:12

Ja, selvsagt er alle disse valgene med sparing og kjøp av leilighet og alt det her noe du vil for din egen del, men man merker jo godt at det virker som flere tar disse valgene på grunnlag av hva mange andre rundt oss gjør/vil... Tror ikke presset om å eie var like stort før, om noen ikke ønsker å kjøpe/vil vente til de har funnet den rette(osvosv..), blir man nesten sett ned på -som du sier er det jo ikke økonomisk på lengre sikt (anbefaler deg Tegnehannes siste innlegg om tema på Aftenposten, det var så bra!!). Det virker bare på meg som dette har blitt ENDA en av disse tingene ungdommen streber etter, gjerne pga. dette presset...

Jeg er fullt klar over presset alle snakker om, men jeg føler det er veldig hva du skaper det til selv. Når det kommer til utseendemessig press for eksempel, og folk drar frem eksempler fra blogg og magasiner, modeller osv., klarer ikke jeg å skjønne den helt... Jeg personlig sammenligner ikke meg selv med de jeg vet er sponset på alle kanter (ikke siktet til deg altså, tenker mer på modeller, kjendiser og folk som har hair/vippe extensions, restylane, sponset sminke og klær i hytt å pine etc.), jeg sammenligner meg med de jeg omgås heller, og jeg tror det er der presset oppstår! Hadde venninnene mine begynt med alt det jeg nevner over, med extensions og alt, tror jeg presset ville føltes verre? Ser dette så godt, gjerne på jentegjenger som er litt yngre eller gjenger som generelt bryr seg såppas mye om utseende, at de kanskje vil sammenligne seg selv med photoshoppede, sponsede og oversminkede folk i media, fordi det er den "looken" resten av vennegjengen er ute etter, og gjerne bruker maaaasse tid og penger på. Det jeg mener; de du omgås med skaper "målene" eller skjønnhetsidealet, ved å normalisere overdrevent utseendefiksering... Hvis det gir mening. Og dette tror jeg gjelder alt det andre også, om det er sparing, karakterer, reiser, generelt ønskene dine i livet.

Det er i hvertfall det synspunktet jeg har på diskusjonen, og jeg er jo kjempeheldig med "gjengen" jeg har, når jeg ikke helt klarer å relatere til det ekstreme presset. Jeg føler kanskje dette burde være en like stor del av diskusjonen?

Det er vanskelig å komme til en konklusjon her, merker jeg... Tror jeg er litt uenig med majoriteten om hvor presset kommer fra. Hadde du kjent på presset om ingen av de du omgås med hadde brydd seg?

Martha over forklarer det også veldig godt, hun klarer ikke helt å relatere i mye av det som blir skrevet. Og ja, det er vi forferdelig heldige i! Jeg også kjenner selvsagt på mye forventninger fra samfunnet, men så føler jeg at jeg sitter veldig på sidelinjen når jeg ser hvordan folk skifter mellom gamle og nye profilbilder på fb, kun for å få det til å dukke opp i feeden igjen og igjen... Men kanskje jeg ikke har noe jeg skulle sagt, når jeg ikke klarer å relatere til det? Selvbildet mitt er virkelig ikke noe å skryte av, så det er nok ikke der det ligger heller, haha!
KRISTINEAM

31.01.2016 kl.23:26

H: Jeg leste innlegget til Tegnehanne, det var vanvittig morsomt og bra laget, haha. Og så vil jeg bare si: Jeg skjønner mer hva du mente i denne kommentaren enn den forrige.

Det er et faktum at ungdommen i dag lever under et enormt press. Fra alle kanter, selvsagt. Jeg vil bare si: Du er heldig som ikke føler like sterkt på presset som mange andre. Det har jo vært mange debatter om at ungjenter i dag føler de må måle seg opp mot og sammenlikne seg selv med modeller, bloggere, kjendiser o.l. - jeg har ikke bevisst følt det på samme måte selv, men jeg kan skjønne at mange gjør det. For presset er der, uvitende eller ei. Noen føler så "lite" på det at de klarer å se et helhetlig bilde, trekke seg unna og lettere ta egne valg basert på egne vurderinger, mens andre blir litt blinde. Forståelig nok, synes jo jeg.

Jeg har heller ingen vennegjeng hvor vippeextentions, akrylnegler og extensions er "kult" og et "must" - det er jeg glad for, for det holder meg vel litt down to earth, uten at jeg helt har tenkt over det før. Jeg føler likevel presset for å få gode karakterer og jobbe for en sikker framtid som vil egne seg for meg og mine drømmer - kanskje er det ikke BRA, men jeg synes jo likevel ikke det er negativt. Jeg jobber meg jo bare mot "suksess" på min egen måte, slik mange jobber seg mot sin, på en annen måte. Slik du jobber for din suksess, på en annen måte enn meg.

Jeg vet ikke helt hvor presset stammer fra jeg heller. Det er vanskelig å si. Jeg tror bare det har ballet på seg med årene, rett og slett. Sosiale medier har jo vokst i rekordfart og tatt store deler av de unges liv, så det er jo vanskelig å si at mye av presset ikke kommer herfra. At sosiale medier har skylda derimot, er en helt annen sak. En kombinasjon av det og det som alltid har vært: gnagete foreldre som pusher deg til en sikker framtid er vel litt av grunnen ;-) Hehe.

Uansett: Det er jo bare fint at du ikke helt klarer å relatere deg til det jeg skriver. Jeg synes det er fint med ulike synspunkter, og er glad for at ikke alle lever under det samme presset. Men at det er et press, det står jeg fortsatt for - og det kan alle de flinke pikene i Norge sikkert skrive under på. Tusen takk for kommentarene, H! Og masse lykke til i livet, hvor det enn måtte bringe deg - do what you want to do! :-D
Martha

31.01.2016 kl.23:27

Siden H nevnte meg, så må jeg bare skrive litt igjen, hehe.

Jeg tror aboslutt, i likhet med H, at jeg ikke kan relatere i like stor grad som det andre tydeligvis kan, til dette hysteriet fordi jeg også alltid har tilhørt en annen type vennegjeng. Når vi er sammen blir ikke store lår, contouring (de vet ikke hva det er engang?) eller hvor mange kalorier en agurk inneholder nevnt. Vi snakker knapt om BSU og de hoteste trendene. Da slipper vi nok også billigere unna dette presset hele gjengen :-) Det hører vel også til historien at vi er 24, og det elever på feks. vgs. gjennomgår nå er litt lenger unna vår virkelighet. Men flere av oss studerer ennå, og er jo i "målgruppen" for mye av det samme presset som de bitte litt yngre. Vi er jo tross alt en del av dette samfunnet vi også! Og det var nok ikke så veldig mye bedre for noen år siden heller, det var bare det at vi da også, som nå, sto litt på siden av det hele og hadde vel andre verdier. Jeg føler i alle fall det når jeg ser tilbake på det.

Må også legge til at jeg skjønner at dette blir på siden av hva innlegget ditt var ment til å handle om, Kristine. Ups!

Når jeg først er i gang vil jeg anbefale ALLE å lese dette innlegget av Ida Wulff: http://idawulff.blogg.no/1433165050_01062015.html, som handler om presset vi legger på skuldrene til de vi står nærmest.
KRISTINEAM

31.01.2016 kl.23:37

Martha: Innlegget til Ida er et av mine favorittinnlegg of all times - virkelig nødvendig lesning!

Og ja, ganske langt fra det innlegget dreide seg om, haha. Pyttsann! Her er det lov å skrive det man vil ;-) Jeg er veldig glad for at både du og "H" ikke relaterer dere i like stor grad til presset jeg nevner. Realiteten er jo at det dessverre eksisterer og spiser opp mange. Jeg vet ikke hvem man kan legge "skylda" på - jeg føler ikke vi kan rette pekefingre på noen, egentlig. Vi tar alle del i det, på ett eller annet vis, ubevisst eller med vilje. Hvem man omgås og hva man snakker om innad i vennegjengen har selvsagt mye å si! Lettere å være litt mer "laidback" i forhold til presset når de nærmeste føler det samme, tror jeg.

Tusen takk for kommentarene dine og for at du deler :)
Ida

02.02.2016 kl.17:59

Å du har så utrolig rett i det du skriver! Fyfaen! Kjenner jeg blir irritert bare av å høre ordet dagens ungdom er late, for det er alt fra sannheten. Aldri før har noen jobbet hardere, gjort mere og oppfylt alle krav på samme tid.






hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©