Du er ikke alene

  • 04.02.2016, 16:07

Kjære lillebror

Forskning viser at minst 3-5 personer per 10 000 innbyggere kan ha diagnose innen autismespekteret (1). Før du møter nye mennesker pleier jeg å fortelle dem at du har Asperger syndrom, slik at de ikke skal oppleve deg som uhøflig eller uoppdragen. De fleste jeg har fortalt det til har spurt hva sykdommen egentlig innebærer og er. Da svarer jeg: Først og fremst er det ikke en sykdom, men en diagnose.

Jeg føler sånn med deg. Jeg vil ikke gjøre deg til et stakkarslig menneske, men for meg har det alltid vært vanskelig å ikke synes synd på deg. Jeg skulle så gjerne ønske jeg fikk ta del i din tankegang, for du tenker ikke likt som meg. Du har vanskelig for å oppfatte sosiale spilleregler og blir sint og frustrert dersom jeg ikke klarer å tenke som du gjør. Du har så mange, mange spørsmål, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne besvare dem alle. "Hvor mange stjerner finnes det, Kristine?", "Hva skjer etter døden?", "Hvor mange kilometer i timen flyr et Boeing 737 jetfly?". Jeg forsøker å svare, men spørsmålene er alltid så store. Og jeg vet at dersom jeg gir deg et annet svar enn det jeg ga deg for fem år siden når du spurte om det samme, blir du sint fordi jeg løy sist. Men jeg mener aldri å lyve, lillebror. Noen ganger må man bare svare noe - når spørsmålene du stiller blir for store og svar kreves. Dessuten er du så innmari intelligent og jeg vet at du tester meg og min intelligens. En intelligens som dessverre ikke kan sammenliknes med din, fordi vi er ulike på så alt for mange områder. Du har kanskje problemer med å klare hverdagens og skolens krav, men du er den smarteste elleveåringen jeg kjenner likevel. Du vet akkurat hvordan motoren på ulike fly fungerer og er bygd opp, du vil ofte gjøre matematikk fordi du morer deg over at du er så mye bedre enn meg og du vet at mammas myter som "du får firkantede øyne av å se for mye på TV" bare er vås. Du vet at det er urealistisk og langt i fra fakta, og det er nettopp det du går etter - realiteten og fakta. Rett skal være rett.



Samfunnet forventer ting av deg. Det forventes at du skal like å leke med biler, spille Minecraft og elske fotball. Det forventes at du skal stå stille og vente når mamma treffer en gammel bekjent hun vil snakke med. Det forventes at du ikke banner, for barn skal jo ikke banne. Men du har vanskelig for å oppfatte normer og forventninger. Du har dine egne. Du liker å gå tur ute, spille hjernetrim-spill og elsker å studere fly. Du får ofte en trang til å kommentere og er ikke redd for å fortelle mammas gamle bekjente at hun hadde en stor kvise. Når du blir sint kan du lire av deg et "faen!", for av og til, når jeg eller andre ikke har tenkt oss om, har det uheldigvis dukket opp et banneord i talen fra tid til annen. Og med deg lillebror, hjelper det ikke å si at BARN ikke får banne, for du vet at å banne i seg selv er stygt, uansett alder. Så da banner du, bare fordi: Rett skal være rett. 

Du er en misforstått person. Du skiller deg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, og dette gjør det vanskelig for omgivelsene å forstå atferden din. Jeg bekymrer meg for de eventuelle utfordringene du en dag kanskje støter på, for det vil aldri være like enkelt for deg som det er for meg. Men jeg håper at folk blir mer bevisste etter hvert, på diagnosen din og at det finnes så veldig mange flere enn bare deg. Du er ikke alene, lillebror. Du er så smart, sterk og sårbar, og du kan utrette fantastiske ting med din sylskarpe hjerne. Jeg bare håper omgivelsene vil forandre seg litt også. At folk vil åpne seg litt mer opp, slutte å bli så skremt når de møter mennesker som ikke er bygd opp like A4 som dem selv. Jeg ønsker mer fokus og nysgjerrighet rundt Asperger syndrom - for det er jo ikke rart at mennesker med diagnosen møter på utfordringer i hverdagen når ikke folk vet hva diagnosen er engang. Mer kunnskap, mer åpenhet. Det er alt jeg tror trengs for at hverdagen for deg, kjære lillebror, og så mange, mange flere, vil bli litt bedre.

Notis: Det er varierende diagnostiske definisjoner innenfor Asperger syndrom (2) - det er derfor en selvfølge at beskrivelsene av min bror ikke stemmer overens med alle andre som har diagnosen. Jeg ville bare at noen skulle lese og at det for de "noen" skulle bli fint, mer forståelig kanskje, å møte en autist neste gang :-)

(1) SINTEF-rapport 17.06.2008
(2) http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/asperger-syndrom-20902.html




Christina

04.02.2016 kl.16:38

Dette er noe av det mest fantastiske jeg har lest! Jeg vet så altfor godt hvordan det er å være søsken til et barn med en diagnose. Det er ufattelig vanskelig, sårt og urettferdig - for man vet at det like så godt kunne vært en selv. Men det er også så fantastisk. Man får sett livet fra et annet perspektiv. Man får se sinne og aggresjon over ting man egentlig tenker det er helt dust å bli sint over. Men man får også se glede over de små tingene, som ikke betyr noe for en annen. Man har mye å lære av de som ofte oppfattes som "litt enklere" i topplokket, for de vet og kan så mye, men sliter kanskje litt på de punktene som du skriver om - som kreves av en i samfunnet. De vet, helt ubevisst, å bry seg om det som interesserer de, og ikke de tingene samfunnet krever at de skal bry seg om. Det er det mange flere i samfunnet som virkelig kunne hatt godt av. I hvertfall en gang innimellom!

Måtte bare dele disse tankene med deg. Er så sjeldent jeg finner likesinnede. Ønsker deg og broren din alt godt<3
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.18:06

Christina: Denne betydde mye for meg, Christina!

Og det er så sant som du sier, for man får virkelig sett livet fra et annet perspektiv. Et mye enklere, men også ofte bedre, perspektiv. Jeg henter mye inspirasjon fra min egen lillebror på elleve år - og jeg skulle ønske flere kunne tenke litt som han. Enkelt, rett frem, rett og galt. Å finne så mye glede i små ting, å virkelig brenne for noe som for dem virker som verdens navle og bare det.

Tusen takk igjen for den fine kommentaren din <3 Ønsker deg og ditt søsken alt godt også!

04.02.2016 kl.16:49

Wow, fantastisk Kristine ❤️
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.18:06

Anonym: Tusen takk <3
Marie

04.02.2016 kl.17:13

Så utrolig fint skrevet og så bra at du skriver det! <3 for oss som kjenner en med asberger, som skulle ønske alle gjorde det <3
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.18:06

Marie: Tusen hjertelig takk <3
Maiken

04.02.2016 kl.17:59

Jeg elsker selv å skrive og har jobbet med dette i noen år. Jeg har også lest tonnesvis med blogger opp igjennom- men WOW, du har et unikt talent! Kristine, jeg er så glad for at bloggen din har startet opp igjen (jeg har fulgt deg i noen år) og for at du studerer journalistikk. Det blir så spennende å lese mer av dine tekster fremover, jeg heier på deg! :-)

Jeg er sikker på at din lillebror vil klare seg bra, de færreste er så smarte.
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.18:09

Maiken: Hjertelig tusen takk, Maiken! Å skrive, spesielt slike tankespinn, er noe jeg virkelig brenner for - det er derfor så innmari deilig å høre at det settes pris på!

Jeg håper og tror at lillebror vil klare seg helt fint i livet, han er så flink i det han interesserer seg for og har interesse av. Det er bare synd at hele livet er "lagt opp" på andre premisser og at han må følge de samme normene og reglene som alle andre, når han har så mye å gi på andre arenaer. Klem til deg :-)
Marlene

04.02.2016 kl.18:37

Ååå, så fantastisk fint skrevet!

Jeg har selv en storebror og en lillebror som har asperger syndrom. De har begge blitt mobbet for dette og folk ler gjerne av dem både i offentlighet og på arrangementer, noe jeg synes er så forferdelig urretferdig!

Jeg støtter dem så mye jeg kan og forstår meg virkelig i situasjonen du forklarer som du selv er i. Det er tusen spørsmål, som er vanskelige å forklare, eller gi et svar på.

Jeg ønsker deg og broren din det beste!

Veldig fint innlegg :)
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.19:39

Marlene: Tusen takk for det, Marlene! :-) Med både lillebror og storebror med diagnosen skjønner nok du, bedre enn de fleste, hva jeg snakker om! Det er trist å høre at de har blitt mobbet og ledd av. De kan jo ingenting for det og er dessverre en utsatt gruppe mennesker fordi de ikke oppfyller alle krav til det andre ser på som "normalt". Jeg synes det er så leit!

Jeg håper mennesker med diagnosen kommer litt mer frem i lyset - det er så innmari viktig å sette fokus på, for de skiller seg jo ikke ut utseendemessig og dette tror jeg også er en av hovedgrunnene til at folk flest ikke oppfatter diagnosen og alt den medfører.

Ønsker deg og dine det beste!! :-) klem
Eline Nordli -

04.02.2016 kl.18:54

Jeg har ikke møtt noen med diagnosen, ikke noen jeg vet har hatt det. Jeg synes det er fint at du beskriver broren din og tankegangen. Det kan gjøre det litt lettere å forstå mennesker med ulike bakgrunner og forutsetninger. :-)

Jeg håper de rundt han tar vare på han, og at han blir behandlet slik han fortjener.
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.19:41

Eline Nordli: Så hyggelig at du likte innlegget Eline! Det var akkurat det jeg håpte og håper på: At det skal bli litt enklere for alle å forstå mennesker som ikke er bygd opp like A4 som oss :-) klem til deg!
Christina Marie

04.02.2016 kl.20:00

Herregud så flink du er til å skrive, Kristine! Dette rørte meg langt inn i hjerterota <3 Vet hvordan det er å ha et søsken med en diagnose som ikke er kjent/misforstått. Det kan være tungt og stå på sidelinjen og se hvordan andre behandler dem - ofte som om de var dumme. Utrolig flott at du skriver om dette! Viktig at folk blir mer opplyst om hva dette er og hva det egentlig innebærer.
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.23:37

Christina Marie: Tusen takk, som alltid, Christina Marie <3 Det er sant som du sier: Folk kan ofte behandle dem som om de er mindre intelligente. Det er de jo ikke - de er bare sterkere og svakere på ulike områder enn "folk flest". Håper og tror at noen sitter igjen litt klokere på hvordan det er for mennesker som har en diagnose ikke alle vet hva innebærer og er :-) klem
Fride

04.02.2016 kl.20:40

Flinke, fine venninna mi med et så stort og godt hjerte <3 Så heldig lillebroren din e som har d!
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.23:44

Fride: heldige mæ som har ei venninne som du, gullis <3 tusen takk!!
Anna

04.02.2016 kl.22:34

Så fint skrevet Kristine!! Du har så gjennomtenkt, reflekterende og fine innlegg. Er så glad for at du er tilbake på bloggen. Det er så rart, for jeg søkte opp bloggen din på google for noen uker siden, da jeg plutselig kom på at deg er det lenge siden jeg har hørt i fra og bare dagene etterpå begynte du å blogge igjen! :-D
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.23:45

Anna: Hahaha, så moro! Flere som har sagt det samme, faktisk. Det gjør meg glad!! :-D Tusen takk!
Celine

04.02.2016 kl.22:39

For et bra innlegg! Du er så flink til å skrive og å sette ord på ting, virkelig! Vi har fort for å sette mennesker i bås om de ikke er som oss selv, og det er så trist. Han er heldig som har en så god storesøster som deg, som setter fokus på han som person og ikke diagnosen. Ønsker han alt godt videre! :-)
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.23:47

Celine: Tusen hjertelig takk, Celine! Ja, vi har raskt for å dømme mennesker som ikke er helt like som oss, det er trist. Håper flere skjønner hva diagnosen går ut på etter dette innlegget :) Klem til deg!!
Marianne

04.02.2016 kl.22:42

For en fantastisk storesøster du er!! <3
KRISTINEAM

04.02.2016 kl.23:47

Marianne: Jeg har en fantastisk lillebror også <3 Tusen takk, skjønne du!
Sunniva

05.02.2016 kl.09:09

Fikk frysninger av dette innlegget! Kjempe bra skrevet.
KRISTINEAM

05.02.2016 kl.11:21

Sunniva: Åh, tusen takk Sunniva <3
Julie Johnsen

05.02.2016 kl.18:50

Hei :)

Ville bare si at dette innlegget var veldig bra skrevet! Broren min som nå er 26 år har Asperger. Kjenner meg så igjen i det å måtte fortelle andre at han har det. Slik at andre ikke skal bli fornærmet eller sure hvis han er veldig ærlig. Og at de ikke er som andre. Har også vært kjempe redd for broren min ang alt dette. At folk skal være slemme mot han osv. Men går så bra med han. Smart og blir bare bedre og bedre når det kommer til det sosiale. Måtte bare skrive dette. Likte dette innlegget så godt. Godt å vite at jeg ikke er den eneste som tenker slik som deg.
KRISTINEAM

06.02.2016 kl.09:36

Julie Johnsen: Tusen takk Julie!! Når du selv har en bror med asperger forstår du nok veldig godt :-) Jeg er veldig glad for å høre at han har det bra og klarer seg sosialt! Sender en klem til dere begge :)
Linda

06.02.2016 kl.13:32

Storebroren min har Aspberger. Han er 11 år eldre enn meg, så jeg er vandt med at han er "rar". Men mamma fortalte meg det så fint hvorfor han er slik han er. Jeg klarer liksom ikke å tenke meg ett liv hvor han er normal. Hvor rommet hans ikke er hellig, og det å ta på legoen han er fullstendig krise, og fikk som oftest søsken bank. (han kastet som regel tomme brusflasker etter meg og lillebror)

Men en ting må jeg si, selv om han er anderledes, skal han ikke bli behandlet sånn. Få han sosial, selv om han ønsker å være alene, dra han med på ting som han synes er kjedelig. Etterhvert vil dette bli ting han assosierer med moro. Mamma har vært superflink til å lære broren min å være med folk. Og han var like populær på skolen som de "normale".

Kjempe bra av deg å forklare hva diagnosen er. Det er så mange som ikke vet hva det er, og hva diagnosen går ut på. :D Kjempe bra skrevet <3
KRISTINEAM

07.02.2016 kl.13:01

Linda: Tusen takk for det, Linda! Det er alt for mange som ikke vet hva diagnosen er og innebærer - håper litt flere føler seg opplyst etter innlegget mitt :-) Og så godt å høre at mammaen din har gjort en god jobb med storebroren din! Håper alt er bra med han, det høres iaf. slik ut :-)
Rikke N

10.02.2016 kl.23:42

Jeg er vikar på en barneskole ved siden av studier, og i 1.klassen jeg ofte jobber i, er det to med autisme, han ene med aperger. Jeg synes det er så gøy, interessant og givende å jobbe med disse guttene. Vi har det så gøy sammen, og selv om det til tider er krevende, så gir det meg så mye. For ja, det er ofte vanskelig å få ordentlig kontakt, vi møtes ikke med blikket og går ikke ting etter planen, da er det vanskelig å være på bølgelengde. Men hvor bra er det ikke at vi er forskjellige, og at vi har forskjellige egenskaper vi kan bidra med i hverdagen? Lillebroren din kan være stolt, for han er så unik. Du kan være stolt, for du ER stolt over lillebroren din, det ser vi lang vei. Nå håper jeg bare resten av befolkningen som ikke skjønner, forstår eller gidder å ta seg "bryet", endelig ser hvor unike disse menneskene er. For det er det de er. Og det er du og.

Stor og varm klem fra meg, til både deg og lillebror.
KRISTINEAM

11.02.2016 kl.00:26

Rikke N: Åh, du er god! Og har så rett!

Lillebror "skjemmes" litt, forståelig nok, kanskje. Det er jo aldri kult å være annerledes når man er elleve år. Jeg håper det forandrer seg med tiden, for han har ingenting å være flau over. Alle kan ikke være like. Lillebror, like fult som elevene dine, er helt unike og like unike som resten av oss. Det er så fint med forskjeller og ikke minst forståelse for dem! Jeg skulle ønske alle kunne tenke sånn, fremfor å uvitende bygge opp en vegg av frykt.

STOR klem tilbake!!






hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©