Ikke klag dersom du ikke har jobb pt. 2

  • 27.01.2016, 15:05

Hei dere! Det ble litt sirkus i kommentarfeltet i går, etter jeg skrev innlegget "Ikke klag dersom du ikke har jobb" - det skjønner jeg godt! Det var aldri planen å gi seg ut på dette temaet på et så spontant grunnlag, men dette er derimot noe jeg alltid hadde tenkt å skrive mer utfyllende om; det kom dessverre bare ut helt feil, som "løse notater"/mitt eget, dårlig formulerte tankespinn rett før jeg skulle på jobb (oh the irony). Nå som temaet allerede er på banen vil jeg gjerne forklare meg ordentlig! Jeg tar selvkritikk og beklager hvis noen (og dette vet jeg jo er tilfelle) føler seg tråkket på tærne. NÅ derimot, skal jeg forsøke å formulere meg mer korrekt og dersom folk fortsatt er uenige kan vi være enige om å være uenige ;-) Diskusjoner er bare sunt og at mange har meninger om temaet er bare enda bedre!

Jeg mener ikke å dra alle under en kam når jeg sier at studenter bør vurdere en deltidsjobb. Jeg er klar over at mengden arbeid varierer fra studie til studie og at noen ser seg nødt til å jobbe med skole til alle døgnets timer for å oppnå ønskede og/eller krevde resultater (for å f.eks. gå videre på en master o.l.). MEN, det er noe som heter sommerjobb. Et supert "tilbud" til alle studenter som ikke tar seg tid/har tid til å jobbe ved siden av studiene. Dette skrev jeg forsåvidt også i mitt forrige innlegg, men jeg ser at det ikke kom godt nok fram. At man skal bruke alle ferier på å jobbe når man først har fri fra studiene er selvsagt lite kult, men nødvendig. Og etter min mening: En selvfølge dersom du ikke har en deltidsjobb ellers. Har du hverken deltidsjobb eller sommerjobb tjener du deretter og må basere deg på å leve på stipendet - så enkelt er det jo bare. Og så vil jeg legge til: Det krever ikke mer enn TO vakter på EN måned for å tjene inn rundt 2000 kroner (tok utgangspunkt i 8 timers vakter og 150,- i timelønn for å gjøre det enkelt). Dette er 2000 kroner som for de fleste vil være nok til å dekke utgiftene som måtte komme utenom stipendet på over 7000 kroner i måneden. Jeg vil faktisk tro, uten å vite med sikkerhet selvsagt, at tilnærmet alle studenter har tid til å jobbe to vakter på en måned - hvis man prioriterer riktig. I dag skal ungdommen prestere helt hinsides på alle arenaer (jeg har faktisk forhåndsskrevet et innlegg om nettopp dette), så spør deg selv: MÅ du være en straigt A-student, eller forventes det? MÅ du feste hver lørdag, eller forventes det? Det er så mange slike spørsmål jeg kunne stilt, hvor mange, etter ordentlig tenking, ville svart at det forventes. Men det du derimot MÅ, hvis du ikke klarer deg på stipendet, er å jobbe. Enten ved å jobbe deltid ved siden av studiene eller ved å jobbe ræva av deg i ferier. Valget er opp til hver enkelt og bunner igjen bare i en ting: Prioriteter.

Når det kommer til det å skaffe seg jobb er dette åpenbart vanskeligere enn jeg hadde trodd. My bad. Jeg håper likevel dere som leter ikke gir opp jakten. Kanskje vil det for mange lønne seg å tenke litt utenfor boksen? For som sagt: Det trengs ikke mange timer jobb i måneden for å få noen ekstra tusenlapper i lommeboka. Som nevnt i forrige innlegg er det et stort behov for barnevakter, og her er det jo også sikkert enklere å finne en grei løsning på arbeidstider o.l. Kan du vaske trappene i blokka du bor i? Har du snakket med mammaen til venninna di sin arbeidsgiver/nabo/søster? (eksempel på via-via) Er det muligheter for en sommerjobb i nærbutikken din eller hjembyen din? Sjekker du aktivt Finn.no og NAV for ledige stillinger? Har du sjekket "Småjobber" på Finn.no? Det er mye man ikke umiddelbart tenker på som jobb, men du tjener jo like greit penger. Og har du først fått en jobb du ikke nødvendigvis liker, kan du holde øyne og ører åpne etter en annen samtidig som du har en inntekt. Drømmejobben blir sjelden servert på gullfat og kan ikke forventes at kommer på første forsøk.



Jeg vil påpeke at jeg i all hovedsak, med forrige innlegg, siktet til de som klager på stipendet fra Lånekassen bare fordi punktum. Bare fordi de kan. En del har påpekt at stipendet burde økes fordi boligprisene er høyere, vel, jeg kan forstå, men er likevel uenig. Alt går i berg-og-dalbane og priser, utgifter og inntekter vil alltid være i ubalanse. Alt kan ikke gå opp i opp. Vi kan vel ikke forvente at vi skal bli utbetalt høyere stipend fordi boligprisene stiger? Jeg vet at det er dyrt å bo, jeg bor jo i hovedstaden selv og betaler en leiepris jeg blir helt tullete av, men dette er en del av noe uforutsigbart som er i konstant bevegelse, og jeg og du er uheldigvis dem som sitter med et dårligere marked akkurat nå. Jeg forventer ikke at Lånekassen skal ta hensyn til det. De har økt stipendet - faktisk mye, hvis man tenker på at hver eneste student får det samme som meg og deg.

Og så, helt til slutt, for å gjøre dette innlegget ENDA lengre, vil jeg gjerne ta meg tid til å svare på noen av kommentarene. Noe blir kanskje gjentakelse, men det får så være.

"Du kommer jo fra en mildt sagt privilegert familie da, Kristine :) må huske at mange blir kastet ut som 18 åring, eller får null støtte hjemmefra, greit å ha ferdig fond når man skal flytte ut og ha en kjæreste å dele utgifter med. Er faktisk ikke bare bare å finne bosted og overleve i oslo på stipendet ma får. Du vet at i forhold til prisøkningen på varer, boliger osv, så er studiestøtten halvparten av hva den var for 15 år siden? Det er ikke nok"

Jeg er faktisk veldig nysgjerrig på hvem du er, for du vet åpenbart mye om meg og min økonomiske situasjon. Først av alt: Jeg kan innrømme at jeg kommer fra en privilegert familie og at det er betryggende å ha et slags sikkerhetsnett. Jeg er klar over at ikke alle er like heldige som meg og det er heller ikke noe jeg tar for gitt. Når det er sagt: Jeg har nada å si om "må huske at mange blir kastet ut som 18 åring", for det handlet veldig lite om dette innlegget og jeg ser ikke helt.. Sammenhengen? Selv om jeg har familien min som et sikkerhetsnett blir det feil av deg å konkludere med at jeg får støtte hjemmefra, har et ferdig fond og en kjæreste å dele utgifter med. Det er helt feil. Ja, jeg deler soverom med kjæresten min og sparer litt på det, men utover det har jeg akkurat de samme utgiftene som deg og alle andre: Disse betaler jeg ved å jobbe cirka 12 vakter i måneden, slik at jeg både får levd og spart.

"Enig med deg i det meste! Men vil bare nevne at det langt ifra er alle studier som er like arbeidskrevende, jeg studerer for eksempel sivilingeniør på NTNU, og jeg hadde ikke hatt sjans i havet til å jobbe ved siden av, uten å gitt opp det lille snevet jeg har av fritid. Jeg greier meg, ved å jobbe hele sommeren."

Jeg er veldig klar over at ikke alle studier er like arbeidskrevende og at ditt er svært arbeidskrevende - det er derfor jeg synes det er tommel opp at du jobber i sommerferien. Det var forsåvidt det jeg forsøkte å si i det første innlegget, men jeg håper det kom bedre frem nå: jobb i ferier er helt supert og dette funker for omtrent alle jeg kjenner som ikke har deltidsjobb. Lykke til videre i studiet!

"Her må jeg si meg STERKT uenig. Vi er mange som går på svært krevende studier hvor jobb er mer eller mindre uaktuelt nettopp fordi man ikke kan forplikte seg til da en arbeidsplass. Selv kan jeg sitte på skolen fra 8 om morgenen til 19-20 på kvelden, og heller ikke da har fått gjort det som forventes av meg. Det er ikke uten grunn at vår generasjon går under navnet ''generasjon prestasjon'' , og i dette innlegget er du med på å underbygge dette. Om det skal forventes at fulltidsstudenter skal jobbe i tillegg til lange dager på skolen er det ikke rart mange møter veggen, eller i det hele tatt sliter. Det forventes mye fra alle kanter, og for studenter som prioriterer skole og det å ha et sosialt nettverk eller kanskje et verv vil det være vanskelig å kombinere uten at det får konsekvenser eller må gå på bekostning av andre ting. Alle er ikke supermennesker, og dermed syntes jeg det blir feil å generalisere og dra konklusjonen om at ''dersom du er som meg - frisk, rask og med helsa i god behold, så får du ikke lov til å klage med mindre du har en jobb'' At lånekassen er et privilegie, og noe som burde settes stor pris på skal jeg ikke nekte for, men stipendet og lånet vi får må ses i kontekst av prisene på dagens marked. For min del er jeg avhengig av å jobbe mye i ferier, så jeg kan bruke resten av året på studiet for å kunne nå dit jeg vil i senere tid. Jeg ser poenget med innlegget ditt, og ja det finnes mange som ikke setter pris på systemet Norge har, men før man kommer med slike påstander eller drar konklusjoner hadde det kanskje vært lurt å tenke litt over at vi alle har ulike utgangspunkt og prioriterer forskjellig."

Jeg er helt enig i at vår generasjon går under navnet "generasjon prestasjon" (dette er som sagt noe jeg har forhåndsskrevet et eget innlegg om). Dagens ungdom er noen forbanna helter, done deal. Som du sikkert har skjønt etter dette innlegget forventer jeg ikke at fulltidsstudenter skal jobbe i tillegg til lange skoledager dersom de ikke har tid og mulighet til å prioritere annerledes/riktigere, men da synes jeg det er viktig med en sommerjobb (som du jo har) for å tjene penger til å leve på resten av skoleåret. Så, du har jo en jobb, og tommel opp for det. "Det forventes mye fra alle kanter, og for studenter som prioriterer skole og det å ha et sosialt nettverk eller kanskje et verv vil det være vanskelig å kombinere uten at det får konsekvenser eller må gå på bekostning av andre ting". Dette er helt korrekt. Her handler det om prioritering. En deltidsjobb fremfor sommerjobb (eller en jobb i det hele tatt) er ikke en prioritering for alle og en kjip ting å prioritere, men likevel nødvendig for mange. For min del har jeg valgt å prioritere studier og jobb og har dessverre lite tid igjen til sosial omgang og verv/fritidsaktiviteter. Dumme, kjipe ting å prioritere bort, men igjen den eneste måten å få det til å gå rundt på med tanke på økonomisk bruk, sparing til leilighet og prestasjon på skolefronten. Dessuten vil jeg legge til: For mange kreves det å sitte fra 08:00-20:00 på skolen, men for mange handler dette også om flink pike-syndromet. Presset som følger med er enormt og kommer fra alle kanter, men jeg synes ikke dette kan settes i kontekst med hvorvidt vi får mer i støtte fra Lånekassen eller ikke. Det er en helt annen diskusjon.

Jeg håper dette innlegget ble bedre formulert og at meningene mine kom tydeligere fram - jeg skal i hvert fall ALDRI skrive noe løst og ledig på fem kjappe minutter igjen ;-) #lessonlearned




Adadb

27.01.2016 kl.21:36

Jeg er såå enig i at mange glemmer hvor privilegert man er som ung i Norge, og at stipend i seg selv er en stor luksus, og jeg likte egentlig innlegget ditt veldig godt jeg! Mange, inkludert meg selv, trenger denne påminnelsen, som et lite spark bak.

Jeg går i andre klasse på vgs og foran meg ligger en tid med utrolig mye kostnader. Lappen, bil, russetid, venninneferier, festivaler og andre reiser, og dette har stresset meg utrolig mye. Så mye at jeg helt har glemt å tenke over at det hele egentlig er et stort privilegium. Det faktum at jeg i det hele tatt ser på det som en mulighet å ta lappen og å kjøpe bil, er i bunn og grunn et privilegium. Det som handler om forventninger osv. rundt dette er som du sier et helt annet tema, men at det å ta lappen eller å dra på sydentur med venninner er noe jeg faktisk kan gjøre, er et ekstremt privilegium. Og det handler, som du sier, kun om prioriteringer. Jeg får ta et par ekstra vakter om den sydenturen er så utrolig viktig for meg. Hvis ikke er det min egen feil. For jeg bor i Norge, jeg trenger ikke stresse med å ha nok penger til mat og skole, vi har ordninger som sørger for at jeg er sikret dette, disse tingene som jeg faktisk MÅ ha. Så at man klager på at stipendet ikke gir deg nok penger er bullshit. Da prioriterer man feil.

Når det er sagt skal det sies at som 17åring er det ikke alltid like lett å skaffe seg en jobb som dekker det man gjerne ønsker at skal dekkes. Om man er villig til å jobbe eller ikke. Bor du i en liten by, som jeg gjør, er det en helvettes jobb å skaffe seg jobb. Jeg er i tillegg velsignet med å være født i august, rett etter sommerferien, så når jeg først har fått meg jobb får jeg æren av å jobbe ræva av meg hele sommerferien men gå ut med en mindre pengesum enn vennene mine som fylte 18 før ferien. Selv om de har jobbet like mye som meg, eller til og med litt mindre. Dette må jeg ærlig innrømme at jeg synes er et av de mer urettferdige systemene vi har her i landet, men det er nå en annen sak. Har lest bloggen din veldig lenge, og synes å huske at du var ganske frustrert over å ikke kunne ta mopedlappen samtidig som vennene dine som var født tidligere på året (?) så vil tro du kan kjenne deg igjen, haha..

Det ble en lang kommentar, men du tente nok en liten gnist, haha! Jeg er forresten veldig veldig glad for at du er tilbake igjen, har ikke kommentert før nå, men jeg hoppet i taket av glede da jeg så et nytt innlegg fra deg på bloglovin <3 Bloggen din gir meg så mye, godt at du er tilbake!
KRISTINEAM

28.01.2016 kl.00:49

Adadb: Tuusen takk for fin kommentar, du!! Jeg setter virkelig stor pris på det :-) Jeg er, som du sikkert har skjønt, helt enig med deg. Haha og ja, det med mopedlappen stemmer veldig godt (jeg husket det faktisk ikke selv før du nevnte det, så applaus for MEGET god hukommelse!!), jeg delte nok mye av min frustrasjon rundt dette på bloggen. Men, lappen ble det til slutt uansett ;-) Bare veldig irriterende å stå midt oppi det. Heldigvis er du nok straks gammel nok (?) til at det ikke lenger finnes noen irriterende aldersgrenser for deg!! ;-)

Stor klem!

28.01.2016 kl.19:22

Er så enig med deg! Jeg bodde på studiestedet mitt i 2 år, og mottok kun stipendet på knappe 3200kr, i tillegg til at jeg jobbet 2-3 vakter i måneden og hadde foreldre som betalte husleia på 3000kr. Flytta hjem til sommeren i fjor, har ikke mottatt stipend siden. Men jeg jobbet ræva av meg i sommer, sa ja til å jobbe på ei messe som førte til over 100 timer på ei uke, og takker ja til nesten alle vaktene jeg blir tilbudt - rett og slett fordi jeg prioriterer jobben fremfor skole, da ingen av forelesningene er obligatoriske. Gjør det likevel bra på skolen. Tror folk er redde for å innrømme at de føler de MÅ prestere fordi det forventes av dem, og ikke fordi de vil.. jeg har tilbrakt maks 12 timer på biblioteket på skolen på 2,5 år (nå pendler jeg da, men reiser rett hjem), og ligger jevnt på B/C. Andre i klassen min sitter på biblioteket fra 0900-1800 nesten hver dag, og ligger jevnt på karakterer lavere enn meg. Uten å trekke noen forhastede konklusjoner så er jeg glad for at jeg har en jobb, og kan se og forstå pensum i en større kontekst (og in real life) istedenfor å bare lese bokstaver i ei bok.
Christina Marie

29.01.2016 kl.00:40

Nå forstod jeg hva du mente! Er helt enig med deg i dette :-)






hits




Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©