Hodet sier ja. Kroppen sier nei.

  • 09.04.2016, 19:40

Dont quit your day dream

Da jeg var ti r drmte jeg om bli kunstner. Jeg fikk blanke lerreter, oljemaling, kullstifter og fargeblyanter. Jeg malte min egen versjon av verdenskjente "Skrik", som fortsatt, den dag i dag, skremmer livskiten ut av meg nr jeg gr ned i kjelleren i pappas hus. Da jeg var 13 r drmte jeg om bli designer. Jeg tegnet mine egne fotside silkekjoler, inspirert av Dior og Chanel. Jeg sydde min frste kjole, som rent utseendemessig s ut som en sppelsekk. Da jeg var 14 r opprettet jeg denne bloggen. Jeg la ut webcamera-bilder av lusen kvalitet og skrev om min lite interessante hverdag, som hovedsakelig besto av se opp til Mary Kate- og Ashley Olsen. Da jeg var 16 r drmte jeg om bli modell. Jeg poserte som best jeg kunne for Trend Models i Trondheim og nr jeg ser tilbake p bildene blir jeg stolt, flau og tenker at herregud, det var godt at du vknet fra drmmen til slutt. Da jeg var 17 r var jeg en av Norges mest leste bloggere. Jeg badet i sponsede produkter, ble intervjuet av Det Nye og la ut bttevis av sminkevideoer, selv om jeg ikke er god p nettopp sminke i det hele tatt. Men, jeg skrev og skrev. Overfladiske innlegg og dypere innlegg. Og det var snn drmmen om bli journalist oppsto. Da jeg var 18 r begynte jeg jobbe i klesbutikk. Jeg kledde opp damer med ulike fasonger og behov, i klr jeg elsket selge. Jeg ble bedre kjent med mitt utadvendte vesen og inns etter hvert at jeg er en god selger. Jeg drmte om bli butikksjef for min egen klesbutikk.



I dag studerer jeg journalistikk. Og jobber i klesbutikk. Og jobber med Instagram og blogg. Og driver min egen blogg. Bare fordi jeg tviholder p drmmen om at alt jeg gjr etter hvert kan resultere i en jobb jeg trives i som voksen. n jobb.

Men jeg har jo ikke bare n drm. Jeg vil tegne og male. Blogge for alle som vil lese. Kle opp damer i klr som fr dem til skinne. Ta bilder av andre. Bli tatt bilder av. Skrive om vrens trender i et mote- og livsstilsmagasin.

Jeg tenker ofte p hvor jeg vil ende opp til slutt. Innimellom slagene slr det meg av og til at faen heller, kan du ikke bare slutte med alt, ta livet med ro og si deg fornyd med en jobb normale mennesker gr til hver eneste dag? For kroppen min er s sliten. Hodet mitt tenker og jobber og styrer tjuefire timer i dgnet. Du har glemt blogge. Husk legge ut bilde p Instagram. Faen, den leiligheta der har jeg ikke rd til. Du m begynne p det portrettintervjuet nr du er ferdig p jobb i kveld. Oi shit, jeg m redigere bildene til jobben fr visning. Men de siste mnedene har kroppen min sagt litt stopp og det er bde skremmende og irriterende. Jeg er ofte syk, fr lett hodepine, blr neseblod, skjelver og nr kvelden kommer og alt er gjort blir beina mine til gel. Jeg har ikke overskudd til noe som helst, men har ikke klart innrmme det ovenfor noen andre enn meg selv. Kjresten min, vennene mine, familien min, kollegaene mine - jeg vil at de skal se p meg som hardtarbeidende, flink, morsom og omsorgsfull. For alltid.

Wake up.

I disse dager er jeg p jakt etter leilighet og selv om boligjakten alene er artig og lrerik, er det nok den som har ftt meg til tippe litt over i det siste. Jeg oppdaterer Finn.no ved hver mulighet som byr seg, har en egen bok hvor jeg noterer ned aktuelle leiligheter og den ene timen p sengekanten om kvelden hvor jeg vanligvis slapper av med hjernedd underholdning, bruker jeg n p sette meg mer inn i boligmarkedet. Jeg synes jakten er kjempespennende, men jeg gleder meg til vi kan si oss ferdige. Jeg er en liten perfeksjonist og jeg klarer ikke gjre noe halvveis, s jeg gi 100%, alltid. P bloggen, p min personlige Instagram, p bloggen sin Instagram, p jobben sin Instagram, i butikken, p skolen, p hjemmebane, i boligjakten.

Men det er jo fint, for jeg lrer bedre meg selv kjenne. Jeg klarer mye, men ikke alt. Og n vet jeg hvor grensa gr.

Dette er kanskje det mest rotete og ubalanserte innlegget jeg har skrevet i hele mitt liv, for det eier hverken struktur eller en rd trd. Men det er ogs kanskje det mest ekte innlegget jeg har skrevet i hele mitt liv, for det er akkurat snn jeg har det akkurat n. Litt forvirret, litt rotete, litt ustrukturert. Litt alt. 




Helena

09.04.2016 kl.20:02

Du er s ekstremt flink til skrive. Jeg tror alt kommer til ordne seg for til slutt, uansett hvor klisj det hres ut! Det er i hvertfall ingen tvil om at du er flink til det du driver med<3
Christina Marie

09.04.2016 kl.20:33

Du er s utrolig flink til ordlegge deg! Jeg hper du tar nok hensyn til deg selv fremover slik at du ikke mter veggen. Som du skriver er du enormt sliten for tiden, s pass p deg selv!! <3 De som er glad i deg forstr at yte 100%, alltid, uansett hva det gjelder, ikke er mulig for noen. Ikke kjr deg selv alt for hardt! :-) Du god nok uansett, hihi <3
Camilla S

09.04.2016 kl.22:06

Ta vare p deg selv og ikke nedprioriter tid med de som betyr mest for deg, for uavhengig av jobb, karriere og bosted er de det viktigste! Og nedprioriter bloggen, for vi venter gjerne en dag eller to p et bra innlegg fra vr favorittblogger <3 Heier p deg!
L

10.04.2016 kl.13:21

I feel ya! Har hatt en kjip start p ret, med et mte med veggen etter et kjempetft hstsemester og ting i familien som har tatt fullstendig luften ut av meg. For en uke siden gikk det opp for meg at jeg hadde 4 uker p meg p skrive bacheloroppgave, og da satt jeg og grein i to timer fr jeg inns at den m utsettes, hvis ikke gr jeg p samme smellen i mai. Tok det opp med veileder p torsdag, meldte meg av hele bachelorsulamitten, og flte meg som en helt ny person i det jeg gikk ut av kontoret hans. S du _m_ passe p helsa, det skal ikke vre ndvendig mte veggen i en alder av 20-21-22 for skjnne at man ikke kan redde hele verden :)
Celine

10.04.2016 kl.13:33

Du skriver s bra synes jeg! Samma om innlegget er rotete eller ei, med et hodet som fles slik, er det naturligvis at ikke alle innlegg kan bli like ryddige og balanserte :) Og husk at det er lov slenge seg ned i sofaen i armen til kjresten, og bare ikke.. gjre noe! :)
Camilla

10.04.2016 kl.19:50

Jeg blir stolt av deg nr jeg leser bloggen din og livet du lever, selvom jeg ikke kjenner deg. Syns det er inspirerende at du flger drmmen din, og har kommet dit du er. Husker jeg fulgte deg p de gamle bloggene, og jeg syntes alltid du var s inspirerende og hadde mye bra komme med. Det syns jeg fortsatt. Jeg tror at det jeg ser opp til hos deg er at du aldri gir deg, og vil levere hver gang. Men baksiden ved alltid prestere over alt er jo at man fr nok en smell om man presser seg for hardt. Som folk sier over her, s er det lov slappe av mellom slagene og ikke fle presset overalt, det er lov ta pause og la noen ting vre som de er. Vet ikke helt hvor jeg vil med kommentaren, men prver si at man ikke m vre "p" hele tiden, man kan lene seg litt tilbake. Jeg syns uansett at du er flink nok, selvom du selv kanskje ikke alltid fler at du strekker til.
Marie

12.04.2016 kl.19:28

shit! det er skjeldent jeg fler meg spass truffet. Fler jeg har fjorten drmmer og at samfunnet tvinger meg til velge en og gjennomfre den og bare den og jeg blir helt tullete av mtte velge. Tida gr for fort og den strekker ikke til og det er ikke mulig flge alle drmmene, men shit alts det hadde vrt s deilig om det hadde gtt - og vi er jo veldig unge enda og det er nok av tid i framtida






hits




Design OG KODING av Albertine Lseth Vestvik